Uten bevis er det bare et forslag
Be om beviset sammen med svaret. Ikke etterpå, ikke hvis du får tvil. Med en gang.
En påstand uten bevis er et forslag. Det kan være et godt forslag. Men du kan ikke bygge videre på det, og du kan ikke signere det.
Det praktiske er enkelt. Legg en setning til hver bestilling:
Vis meg hvordan jeg ser at det stemmer
Når du er ferdig, vis meg hvordan jeg kan se at det stemmer: hva du kjørte og hva det ga, eller hva jeg skal åpne og se etter.
Da skjer to ting. Agenten må tenke på hvordan arbeidet kan sjekkes mens den gjør det, og det endrer ofte selve arbeidet. Og du får et sted å begynne, i stedet for en følelse.
Beviset skal være noe du kan ta på. En utskrift fra en kjøring. Et skjermbilde. En kilde med adresse du kan åpne. Et tall med regnestykket under. «Jeg har kontrollert at alt er riktig» er ikke bevis. Det er en påstand om en kontroll.
Legg merke til hva som skjer når du ber om det. Noen ganger kommer beviset, og du kan gå videre. Noen ganger svarer agenten at den ikke kan vise det. Da har du lært noe viktig: dette er en antakelse, og du skal behandle den som det.
Det gjelder også tekst. «Dette stemmer» er ikke nok. «Dette står her, i denne kilden, på dette stedet» er nok.
Uten bevis er det bare et forslag.