Les alt som har ditt navn på

Står navnet ditt på det, er det ditt.

Det gjelder ikke bare tekster du sender ut. Det gjelder e-posten som går til kunden, tilbudet, rapporten, siden, oppsigelsen og meldingen du sender på vegne av noen. Det spiller ingen rolle om agenten skrev hvert ord. Mottakeren ser avsenderen, og avsenderen er du.

Det er heller ikke agenten som må svare hvis noe er galt. Når en bedrift publiserer et svar fra en chatbot, er det bedriften som svarer for det. Ansvaret følger navnet, ikke maskinen.

Les det som en mottaker, ikke som en forfatter. En forfatter leser det hun mente. En mottaker leser det som står. Les høyt hvis du kan. Det du snubler over, snubler andre over også.

Les med tre spørsmål:

• Ville jeg sagt dette sånn selv?
• Er det noe her jeg ikke kan stå inne for hvis noen spør?
• Er det noe her som ikke er sant?

Det første fanger tonen. De to andre fanger det som er farlig: løfter du ikke har gitt, tall du ikke har sjekket, påstander som høres fine ut.

Det er fristende å hoppe over når mengden vokser. Agenten skriver ti utkast på tiden du brukte på ett, og leseren i deg blir sliten. Da er svaret ikke å lese raskere. Svaret er å sende færre ting.

Du kan gi bort arbeidet. Du kan ikke gi bort navnet ditt.