Spør en leser som ikke var der
Den som skrev arbeidet, er dårligst egnet til å se hva som er galt med det.
Agenten vet hva den mente. Den ser det den hadde tenkt, ikke det som står på siden. Det er den samme effekten som når du leser din egen tekst og ikke ser skrivefeilene. Og en agent som har brukt en lang samtale på å komme dit, blir ofte stadig mer overbevist om at den har rett.
Løsningen er en leser som ikke var der. Åpne en ny samtale. Gi den arbeidet og oppdraget, ikke historien om hvordan du kom dit, og be den lete etter det som er galt.
Leseren som ikke var der
Her er oppdraget og her er resultatet. Du har ikke sett noe annet. Finn det som er feil, uklart, udokumentert eller ikke svarer på oppdraget. Ikke rett noe. Bare list opp.
To ting er viktige. Si at den skal finne feil, ellers finner den ros. Og si at den ikke skal rette, ellers får du et nytt utkast du må sjekke på nytt.
Det samme gjelder mennesker. La det gå en natt. Gi det til noen som ikke var med. En frisk leser ser på ti sekunder det du ikke ser på ti timer.
Ingen leser er fasit. Men hver ny leser har sine egne blinde flekker, og de er sjelden de samme som dine.
Den som skrev det, er den siste som ser hva som mangler.