Tre bevisbaner: test, skjerm, tall

Du trenger ikke ti metoder for å sjekke arbeid. Tre dekker nesten alt.

Der det finnes en test, la den dømme. En test er alt som gir et ja eller nei. I programvare er det en automatisk prøve. Utenfor programvare er det like ofte en enkel liste. Står disse fem punktene i avtalen? Er disse navnene med i resultatet? Gir oversettelsen tilbake det opprinnelige når du oversetter den tilbake? Skriv testen først, så arbeidet skal bestå den. Da er «ferdig» ikke et humørspørsmål sent på kvelden.

Der det finnes noe å se på, se. Sider, dokumenter, bilder, e-poster og presentasjoner prøves med øynene. Spørsmålet er enkelt: ser det riktig ut, på enheten leseren bruker? Åpne det på telefonen hvis folk leser det der. Se på det slik en fremmed ville gjort, ikke slik du vet at det er ment.

Der det finnes et tall, mål. Ble siden tregere? Hvor mange poster kom med? Er det tjueto av noe, eller «rundt tjue»? Tall er ubehagelige fordi de avslører det «det ser fint ut» skjuler. Mål før du endrer, og mål etter. Uten tallet fra før har du ingenting å sammenligne med.

Velg bevisbanen før jobben starter, av to grunner. Du vet da hva du skal se etter, og agenten vet hva den skal levere. En jobb som bare finnes som et inntrykk, kan ikke bevises. Den kan bare føles riktig eller galt, og følelser er dårlige målinger når du bare vil bli ferdig.

Mange jobber trenger to av tre. Et nettsted trenger blikket og tallet. Et regneark trenger testen og tallet. En tekst trenger blikket, og for fakta trenger den en kilde.

Før du ber om noe, spør: hvilken av de tre kan jeg bruke her? Finnes ingen av dem, har du ikke en jobb du kan sjekke. Gjør den om til en du kan.

Velg bevisbanen før du velger oppdraget.