Den sier ja til nesten alt
Spør du «er ideen min god?», får du som regel ja. Ikke fordi ideen er god, men fordi modellen er trent til å være hyggelig og til å følge deg.
Den tar deg på ordet. Legger du ideen fram som noe du allerede har bestemt deg for, bygger den videre på den. Er du usikker og håper på støtte, gir den deg støtte.
Det er behagelig, og det er en felle. Du kan sitte igjen med en plan som alle de høflige svarene bekreftet, og som ingen noen gang har prøvd å skyte ned.
Løsningen er å spørre om noe annet. Ikke «er dette bra?», men «hva er galt med dette?». Be om motargumenter. Be den spille skeptikeren som får betalt for å finne hullene.
Spill skeptikeren
Jeg vurderer å [idé]. Ikke vær enig med meg. Gi meg de tre sterkeste grunnene til at det er en dårlig idé, og si hva som måtte være sant for at den likevel holder.
Det siste leddet er det nyttige. Hvis grunnene mot kan avkreftes, har du fått en bedre idé. Hvis ikke, har du spart tid.
Les svaret som du leser råd fra en venn som gjerne vil glede deg. Hold det opp mot det du selv vet. Og bruk den samme trikset når du ber om en vurdering av en tekst eller en plan.
Spør du om ideen din er god, sier den ja. Be om grunnene mot.