Gjør tre først, så resten
Før du slipper hele jobben, la den gjøre tre og vis deg dem.
Du har hundre filer som alle skal behandles likt. Alle skal få nytt navn, eller en kort beskrivelse, eller en oversettelse. Du kunne gitt den hele jobben og gått. Men hvis du tar feil om hva du ville ha, har du hundre filer å gjøre om.
Be i stedet om tre. Se på dem. Det tar fem minutter, og du ser det du ikke kunne tenkt ut på forhånd: at formatet ikke er det du ville, at den tolket «kort» som én setning, at den hoppet over de uvanlige tilfellene.
Rett briefen, ikke de tre. Be så om resten.
Tre først, så resten
Jeg har mange filer som alle må gjøres på samme måte: [beskriv jobben]. Gjør først tre av dem og vis meg resultatet. Når jeg har sagt ok, gjør du resten, og lager en liste over de du var usikker på.
Siste ledd er viktig. I en stor jobb finnes det alltid noen tilfeller som ikke passer mønsteret. Be agenten merke dem i stedet for å gjette. Da leser du ti usikre i stedet for hundre like.
Metoden passer for alt som skjer i mengde: konvertering, rydding, sortering, utkast, merking. Den passer dårlig der hver enhet er ulik og må bedømmes for seg.
Den som har båret på en stor, kjedelig jobb lenge, vil kanskje oppdage at den ikke var uoverkommelig. Den var bare mer enn et menneske orker å taste. Utholdenhet er det maskinen har mest av.
Tre først. Så vet du hva du ber om.