Deleger som en sjef: si hva, hvorfor og når

En sjef sier hva, hvorfor og når det er ferdig. Hun sier ikke hvordan.

Det er hele forskjellen mellom å delegere og å se over skulderen. Den som delegerer gir mottakeren det den trenger for å forstå jobben: målet, grunnen til at det er viktig, rammene og hva som skal leveres. Så går hun. Hun kommer tilbake når det er levert, og leser da resultatet.

Mange gjør det motsatte med agenter. De sitter ved siden av og leder gjennom hvert steg. De retter etter hver linje, avbryter midt i, ber den gjøre det på en annen måte. Det føles ansvarlig. Egentlig har du gjort jobben selv, bare via en omvei, og saktere enn om du hadde gjort den alene.

Gi oppdraget, ikke oppskriften. En oppskrift gir deg bare det du allerede hadde tenkt, og hvis du tar feil om veien, følger agenten feilen din villig og pent.

Mikrostyring koster to ganger. Du bruker tiden din på å se på noe du ikke trenger å se på. Og du hindrer agenten i å bruke det den er god på: å prøve flere veier raskt og velge en som holder.

Det betyr ikke at du slipper kontrollen. Du flytter den. I stedet for å kontrollere underveis, kontrollerer du ved levering, og du har bestemt på forhånd hva du skal se etter.

En god delegering har fire deler:

• Mål: hva skal være annerledes når dette er gjort?
• Grunn: hvorfor, og for hvem? Grunnen lar mottakeren ta gode valg du ikke har tenkt på.
• Rammer: hva må ikke skje, hva er utenfor?
• Ferdig: hva skal jeg kunne se eller telle når det er levert?

Hvordan du fyller ut feltene i en god brief, står i første guide.

Her er sjefens versjon, med rammer og rapport:

Merk siste setning. Den gjør rapporten til en del av oppdraget, ikke noe du må spørre om etterpå.

Og stol på den. Ikke blindt, for du skal sjekke. Men uten en viss tillit blir hver oppgave en forhandling, og da lønner det seg ikke å ha hjelp.

Si hva, hvorfor og når. La den finne ut hvordan.