Ett sted der et menneske ser

Sett inn ett punkt hvor noen ser på resultatet før det går videre, og skriv hvem det er.

Alt som går automatisk, trenger et sted hvor det stopper. Ikke overalt, bare ett. Et sted mellom at agenten er ferdig og at det treffer andre: kunder, lesere, banken, naboen.

Poenget er at «noen» ikke er noen. Når det er «noen» som kontrollerer, gjør ingen det. Skriv navnet. Det kan være deg, en kollega eller en venn du har bedt om en tjeneste. Skriv også når: før utsending, før publisering, før betaling.

Hvor sterk kontrollen skal være, avhenger av hva som skjer hvis det er feil.

• Rettes det med et klikk og ingen ser det? Se raskt.
• Kan det koste noen penger, helse eller omdømme? Se grundig, og se selv.
• Kan det ikke tas tilbake? Se to ganger, og la noen andre se også.

Det kan virke som et brudd med fartens poeng. Det er motsatt. Fordi du vet at det er ett sted der noen ser, kan du la resten gå uten at du hviler med hjertet i halsen.

Og la agenten vite det. «Du leverer til meg, jeg leser alt før det sendes» endrer ofte hvordan den arbeider. Den slutter å late som om den skal ha siste ord.

Ingenting skal nå andre uten at ett menneske har sett det.