Si hva som skurrer, ikke «gjør det bedre»
Svaret er nesten bra. Én ting skurrer, og du kan ikke helt si hva. Så skriver du «gjør det bedre».
Da gjetter den på nytt. Du får en ny versjon der alt er litt annerledes, også det som var riktig. Du har byttet ett problem med fem nye.
Gjør heller dette. Les svaret høyt. Kunne du sagt det slik? Hvis ja, bruker du det. Hvis nei, finn setningen som skurrer og si det: hvilken, og hva som er galt med den.
Hvilken setning er problemet?
Dette avsnittet flyter ikke. Si meg hvilken setning som er problemet, og foreslå én omskriving.
Du kan også snu det. Be den peke ut selv, slik prompten gjør. Den er ofte bedre enn deg til å finne den stive setningen, fordi den ser mønsteret.
Hva og hvor. Det er alt en rettelse trenger. «Den tredje setningen er for lang.» «Her høres jeg sur ut, og jeg vil høres rolig ut.» «Dette tallet stemmer ikke.» Da får du én rettelse, ikke en ny gjetning.
Det virker også på mer enn tekst. Gjelder det en tegning, en tabell eller en nettside, si hvilken del og hva som er galt med den.
Aldri «gjør det bedre». Alltid hva og hvor.