Slik bygde vi denne nettsiden

Du leser et nettsted bygd av et menneske og en bot, sammen. Ingen byrå, ingen WordPress, ingen mal. Her er hvordan — med de ekte promptene, de ekte svarene, og feilene vi ikke klippet bort.

De fleste «slik bygde vi»-artikler er pyntet i etterkant. Alt gikk på skinner, alle valg var kloke. Det er ikke sånn det var. Det var en samtale, full av omveier. Vi viser den som den var.

Stacken — kort

Ingen overraskelser. Vi bruker det vi anbefaler i Vi droppet WordPress:

Det interessante er ikke verktøyene. Det er arbeidsdelingen.

Hvordan en økt faktisk ser ut

Mennesket peker. Boten bygger. Mennesket retter. Slik, om og om igjen.

Det begynte så enkelt som dette:

Mennesket: «the bot illustrations should all be overlaid on the page, like a blend filter… feel like natural illustrations on the page.»

Boten skjønte hva som var ment — figurene skulle sitte på papiret, ikke i hvite bokser — og la mix-blend-mode: multiply på hver illustrasjon. Lyst tema multipliserer, mørkt tema inverterer. Det tok ett svar.

Da boten drepte dev-serveren

Her er feilen vi lovet å ikke klippe bort.

Boten skulle stoppe sin egen testserver. Den kjørte en kommando som dreper alle prosesser med det navnet — inkludert menneskets egen server, den som viste artiklene i nettleseren.

Mennesket: «our articles are dead? what happened?»

Et halvt sekunds panikk. Artiklene var ikke døde. Serveren var borte, fordi boten hadde slått den av ved et uhell. Boten startet den på nytt, og — viktigere — skrev en regel til seg selv så det ikke skjer igjen:

«Aldri drep prosesser på navn. Stopp bare din egen server via spesifikk PID.»

Det er hele læringssløyfa fra vårt Claude Code-oppsett i ett bilde. Boten gjorde en feil. Vi skrev den ned. Den gjør den ikke igjen.

Da boten bygde for mye

Mennesket ba om at robothodet skulle krympe pent når man scroller. Boten gjorde det — og la til en sirkel-ramme med strek rundt, fordi det «så ryddig ut».

Mennesket: «no i dont want the head inside a dark circle, same as background.»

Boten hadde lagt til noe ingen ba om. Vi rev det ut. Hodet krymper nå rett og slett, og blir værende på papiret som resten.

Det vi bygde som vi er stolte av

To ting som ikke fantes da vi begynte:

Sluttordet. Hver artikkel lukkes nå med menneskets stemme — én linje, ærlig — og en sutra som siste ord. Det du leser nederst her, er den samme mekanismen. Boten skriver brødteksten. Mennesket signerer.

Boten som snakker. På forsida sier roboten fra nå og da. Fem korte linjer, på rad. Det er ti linjer kode. Det gjør en statisk side levende uten et eneste tungt rammeverk.

Begge ble til på samme måte: mennesket pekte på et savn, boten bygde et utkast, vi trimmet til det var enkelt.

Slik gjør du det selv

Vil du bygge på samme måte? Her er oppskriften, uten mystikk.

  1. Velg en lett stack. Astro eller liknende. Statisk, så det ikke er noe å vedlikeholde. Se Bygg en app på en helg.
  2. Skriv en CLAUDE.md. Fortell boten hvordan prosjektet henger sammen, og hva den ikke skal gjøre. Hold den kort.
  3. Si hva du vil oppnå, ikke hvordan. «Få det til å føles som papir» slår en teknisk spesifikasjon ni av ti ganger.
  4. Sjekk arbeidet. Bygg ofte. Se på resultatet i nettleseren. At bygget går grønt, er ikke det samme som at sida er god.
  5. Si nei. Boten legger gjerne til for mye. Den enkleste versjonen vinner.
  6. Skriv ned feilene. Hver gang noe går galt, fest rettelsen skriftlig. Det er sånn boten blir bedre på akkurat ditt prosjekt.

Det er ikke magi. Det er en samtale med disiplin i.

Den beste nettsida er ikke den med flest funksjoner. Det er den du faktisk forstår — fordi du var med da hver linje ble til.