Frihet uten intensjon er bare støy

Når alt er mulig, blir retningen det eneste som er igjen. Når alt er billig, er det du velger bort som teller.

Før var begrensningene dine et filter. Du kunne ikke bygge alt, så du måtte velge. Tid, penger og kunnskap holdt deg igjen, og det hjalp deg å konsentrere deg.

Nå er mange av de grensene borte. Du kan lage en nettside, en app, en bok og en automatisering i løpet av en uke. Det er en fantastisk frihet. Men den er også tung, fordi ingen lenger sier hva du bør gjøre.

Agenten hjelper ikke her. Den sier aldri nei. Foreslår du en ny knapp, bygger den knappen. Foreslår du en ny skjerm, bygger den skjermen, grundig og pent. Den starter i løsningen du pekte på og jobber seg nedover, uten å gå innom spørsmålet om hva som skulle løses. Filteret som ble borte, må du lage selv.

Det som er igjen, er spørsmålet: hva er du for? Hvem vil du hjelpe? Uten et svar blir frihet til en mengde muligheter, og du hopper fra det ene til det andre uten å bli noe sted.

Intensjon er ikke et stort ord. Det er en setning du kan skrive. «Jeg vil hjelpe små bedrifter å forstå regnskapet sitt.» «Jeg vil lage bøker som får folk til å ville gå tur.» Den tjener som kompass, og hjelper deg å si nei til noe som er fint, men ikke ditt.

Skriv den ned. Les den når du står foran noe nytt og fristende. Spør: er dette på vei dit? Hvis ikke, la det ligge. Det kan være en god idé for noen andre.

Verktøyene gir deg tusen veier. Du må velge én.