Navngi både motpolen og målet
«Skriv ærlig.» Du får noe ærlig og kjedelig. «Ikke flåsete.» Du får noe pent og dødt.
Én side alene er ikke nok. Det er først når du sier begge at noe setter seg.
Motpolen er det du vil bort fra. Målet er det du vil mot. Sier du bare motpolen, fjerner agenten det du ikke vil ha, og det som er igjen blir bleikt. Sier du bare målet, vet den ikke hva som står i veien, og finner ikke fram.
Formelen er «ikke slik, men slik»:
- «Ikke pyntelig, men rett fram.»
- «Ikke forelesning, men som en venn som kan faget.»
- «Ikke salgstekst, men en ærlig beskrivelse jeg kunne stått inne for.»
- «Ikke travelt, men rolig og ryddig.»
Setningen gir presisjon som ingen adjektiver kan. Den peker på et sted mellom to ting, og agenten vet hvor den skal stå.
Det er særlig nyttig på språk. En tekst kan være riktig i alle ord og likevel høres oversatt ut. Si hva du vil bort fra og hva du vil mot.
Naturlig bokmål, pek ut det stive
Skriv på naturlig bokmål, slik en nordmann ville sagt det. Bruk korte setninger. Ikke bruk ord som «adressere», «fasilitere» eller «la oss utforske». Hvis en setning høres oversatt ut fra engelsk, skriv den om. Når du er ferdig, pek ut tre setninger du selv synes er stive.
Har du ikke ordene, bruk eksempler. Vis en tekst du liker og en du ikke liker, og si hva forskjellen er. To eksempler slår tjue beskrivelser.
«Ikke slik, men slik» er den korteste veien til presisjon.