La det stå på, men se det stå

Automatiser det du har gjort for hånd tre ganger. Sjekk at det faktisk kjører.

Første gang vet du ikke hva som er fast og hva som varierer. Andre gang ser du et mønster. Tredje gang vet du nok til å la en maskin ta det. Gjør du det før, automatiserer du en gjetning.

Det du automatiserer, er typisk kjedelig og jevnt: samle noe, ordne noe, sjekke noe. Der er en agent som ikke blir lei til størst nytte.

Men det som kjører uten deg, kan også feile uten deg. Det farligste er den stille feilen. Jobben sluttet å virke for tre uker siden, og ingen merket det, fordi det ikke kommer noen melding.

Gå derfor i tre trinn, med en uke på hvert:

• For hånd. Gjør jobben selv hver dag, med samme beskjed. Endrer du beskjeden hver dag, er jobben ikke klar.
• Som snarvei. Ligner svaret fra dag til dag? Da kan beskjeden lagres som en fast mal.
• På timer. Først nå gir du den et klokkeslett. Start med noe som bare leser, aldri noe som sender eller sletter.

Sett også en frist. En jobb uten frist kan henge i timevis og se frisk ut.

Bygg inn to ting. Det ene er et tegn på liv: en linje hver gang den har kjørt, med hva den gjorde. Det andre er en vane. Sett av ti minutter i uka til å lese hva automatikken har gjort.

Når ingen kan svare, må beskjeden si det:

Det som kjører uten at du ser på det, er bare noe du har glemt.