Lag 96 bilder på ett sekund, behold 12

En bildemaskin er billig. Smaken koster. Slik fikk vi 96 abstrakte bilder av boten på under ett sekund, og den enkle regelen vi bruker for å kaste 84 av dem.

Vi har to måter å lage bilder på. Den ene er bildene på artikkelkortene, som du kan lese om i Vi lagde et bildespråk for artiklene. Dette er den andre: abstrakte bilder til plakater, sitatkort og skillesider i boka, der ingenting skal ligge oppå.

Vi begynte i mai med tre små eksperimenter fra boten. De var morsomme å leke med i nettleseren, men ubrukelige. Fargene var ikke våre, de var piksler som blir uskarpe når de forstørres, og ingen av dem ga samme bilde to ganger. Da kunne vi aldri velge ett bilde og beholde det.

Hva som ble spørsmålet vårt

Vi ba boten lage en maskin vi kunne stole på. Slik kan du si det til din:

«Lag meg 96 abstrakte bilder: seks ulike mønstre, seksten varianter av hvert. Bruk bare disse fem fargene: papirhvit, svart, rød, gul og blå. Hver variant skal få et nummer, og samme nummer skal alltid gi samme bilde.»

Det siste er det viktige. Når et bilde har et fast nummer, kan du si «nummer seks» og mene akkurat det bildet, i dag og om ti år. Uten nummer får du et nytt bilde hver gang, og da eier du ingenting.

Seks mønstre

Boten lagde seks slags bilder, alle hentet fra gamle ideer:

• Strøm. Hundre linjer som følger et usynlig sug, som vind over en åker.
• Spiral. Punkter som legger seg slik solsikken gjør, uten at noen har bestemt det.
• Labyrint. Buer på et rutenett, hver flis snudd tilfeldig.
• Sløyfer. Kurver som oppstår når to pendler svinger sammen.
• Ringer. Sirkler i stigende størrelse fra ett eller to sentre.
• Bikube. Sekskanter der noen er fylt og andre ikke.

De tolv som ble igjen

Her er de. To fra hver familie.

Alle 96 ligger på galleriet. De 84 som ikke kom med, er ikke skjult. Det er de som viser hva regelen var.

Regelen for å kaste

Vi la alle 96 ved siden av hverandre på ett ark og gikk gjennom det med fem spørsmål. Et bilde måtte svare ja på alle.

1. Leses det i lite format? Små detaljer som forsvinner når bildet krymper, finnes ikke.
2. Er det én idé? En strøm er en strøm. En strøm med tre fargede felt og et hull er tre bilder som krangler.
3. Står fargen ett sted? Rødt, gult eller blått skal peke på noe. Spredt utover er det pynt.
4. Trenger det forklaring? Da er det ute.
5. Ville jeg hengt det på veggen? Det siste spørsmålet kan ingen andre svare på for deg.

Noen mønstre klarte seg bedre enn andre. Strøm ga mest variasjon og var lettest å velge fra. Sløyfene var vanskeligst, for to kurver ser ofte ut som samme kurve. Bikuben avhenger av tettheten: for glissent blir det tomt, for tett blir det tapet.

Hvor de brukes

Ikke på artikkelkortene. Der står bildekatalogen fra bildespråk-saken, fordi tittelen må kunne leses oppå. De tolv her er reservert for det som ikke har en overskrift oppå seg: sitatkort, plakater og skillebilder mellom kapitlene i boka. Hvordan resten av sida er satt sammen, står i Slik bygde vi denne nettsiden.

Hva du kan prøve i morgen

1. Velg fargene først. Fem er nok. Skriv dem ned, så blir det ikke «omtrent den røde».
2. Be om ett mønster om gangen, med mange varianter. Ikke et nytt mønster før det forrige har minst to bilder du liker.
3. Be om ett ark med alle bildene ved siden av hverandre. Velg fra arket, ikke fra en liste.
4. Kryss ut, ikke gi poeng. Ja eller nei per bilde. Poeng er en måte å utsette valget på.
5. Skriv én setning om hvorfor du beholdt hvert bilde, og gi det et nummer som aldri endres.
6. Behold de du kastet. Det er lettere å se smaken din når du ser hva som ble valgt bort.

Maskinen lager. Du velger. Det er hele forskjellen på generert og kuratert.