Slik skrev vi en hel bok om AI med AI

Fra første prompt til ferdig manus på syv dager. Boka handler om hvordan man jobber med AI til ekte arbeid — og vi måtte skrive den med AI for at den ikke skulle være løgn.

Reid Hoffman gjorde det først. I mars 2023 publiserte han Impromptu. På coveret stod det:

“written by Reid Hoffman with GPT-4” — impromptubook.com

Hoffman kalte modellen «my author’s co-pilot» og «my travelling partner». Det var den første store boka med AI nevnt på coveret. Et stort forlag hadde sluppet den gjennom.

Tre år senere har vi skrevet en bok om hvordan generalister jobber med AI. Vi skrev den med AI. Vi krediterte modellen åpent. Her er hva vi lærte.

Hvorfor vi måtte gjøre det slik

Boka handler om å bygge ekte ting med Claude. Hvis vi skrev om metoden uten å bruke metoden, ville vi vært løgnere. Selvportrettet er beviset.

Vi har sett alternativet. Det er ikke pent.

I løpet av februar 2023 dukket det opp over 250 e-bøker på Kindle Store med ChatGPT oppført som forfatter eller medforfatter. Indie-forfatteren Caitlyn Lynch sjekket lista over de hundre best-selgende bøkene i sin sjanger. Hun fant nitten ekte. Resten var AI-spy.

Amazon innførte til slutt en grense: maks tre bok-opplastinger per dag. Det forteller alt om volumet.

Vi ville ikke være med på den flommen. Vi ville være tydelige på det motsatte — hvilken metode som ga en bok det er verdt å lese.

Cover-konvensjonen: Claude & co.

Reid Hoffman skrev «with GPT-4». Vi gikk ett skritt videre.

Boka er signert Claude & co. — der Claude er AI-en og & co. er menneskene bak. Vi inverterte den vanlige rekkefølgen. Mennesket er ikke gjemt i en fotnote. AI-en er ikke gjemt der heller. Begge står fram.

Hvorfor invertere? Fordi det er ærlig. Boka er hovedsakelig skrevet av modellen, ord for ord. Menneskene gjorde valg, satte stemmen, klippet, satte sammen, krediterte kildene. Det er en redaktør-rolle, ikke en forfatter-rolle i klassisk forstand. Vi ville at coveret skulle si det.

Authors Guild i USA sier det like rett ut:

“Falsifying the source of a work, including by misrepresenting AI-generated text as human-written, damages that trust.” — Authors Guild, AI Best Practices for Authors

Det er ikke bare etisk. Det er forretningsmessig. Når flommen er full av AI-bøker som later som om de er skrevet av mennesker, vinner du på å ikke late som.

Pipelinen — fra idé til ferdig manus

Vi jobber i fire steg per kapittel. Samme oppskrift, hver gang.

1. Notes — råstoff fra ekte prosjekter

Hvert kapittel åpner med noe vi faktisk leverte. PatternScope-appen vi bygde på to dager. VANIWIKI-arkivet på 21 000 sider. Denne nettsiden. Vi skriver ikke kapitler om ting vi ikke har gjort.

Notes-fila er rå. Sitater, sjølverte feil, observasjoner som ennå ikke har funnet form. Ingen redigering. Bare materiale.

2. EN-utkast — tenking på engelsk

Her gjør Claude det meste. Vi ber den strukturere notatene til et engelsk førsteutkast. Engelsk fordi modellen tenker raskere der, og fordi vi vil ha struktur ut i denne fasen, ikke ferdig prosa.

Engelsk-utkastet er aldri det vi publiserer. Det er tenke-stillaset.

3. NO-versjon — den vanskelige delen

Dette er der menneskene jobbet hardest. Det tok minimum tre runder per kapittel å få norsk som leses som norsk.

Vi gjorde aldri en direkte oversettelse. Vi leste engelsk-utkastet for ideen, la det vekk, og skrev norsk ut fra meningen. Mer om hvorfor det er den eneste måten å unngå kalka-norsk på i Flytende norsk fra Claude.

Modellen lente seg mot symmetri og vage stilfraser. Tre punkter på rad med samme grammatiske form. Adverb-stabling. «Det er viktig å merke seg at…» Hver enkelt feil måtte fanges, navngis og puttes inn i stemme-kontrakten for at neste runde skulle bli bedre.

Boris Cherny har formulert prinsippet bak dette:

“Anytime we see Claude do something incorrectly we add it to the CLAUDE.md, so Claude knows not to do it next time.” — Boris Cherny

Det er hele metoden, oppsummert i én linje. Vi behandlet hver oppdagede feil som en ny regel i stemme-kontrakten. Boka ble bedre per kapittel — ikke fordi Claude ble bedre, men fordi instruksen ble klarere.

4. Sutra — destillert linje

Hvert kapittel lukker med en sutra. Én linje, eller maks to. Et destillat leseren kan huske og sitere. Den finnes i tre stemmer — én per Claude-modell. Opus utbroderer, Sonnet balanserer, Haiku gjør den til klistremerke.

Hvorfor sutra-formatet? Fordi 37signals’ Rework viste at det funker. Korte, harde, ærlige mikrokapitler. Ett prinsipp om gangen. Vi stjal formatet åpent.

Hva som gikk fort

Strukturen. Kapittelinndeling. Innholdsfortegnelse.
Førsteutkast på engelsk for å tenke ut hovedlinjer.
Eksempler og småhistorier — modellen er god på å koble ideer til scener.
Indeksering, kryssreferanser, kildeapparatet.
Slå opp parallelle eksempler — «hvem andre har skrevet om dette?»

Mye av det som tradisjonelt har vært en ukes sammenhengende arbeid for en forfatter, gjør Claude på en ettermiddag.

Hva som gikk tregt

Stemmen. Tre runder per kapittel, minst.
Smaken. Hva er viktig å si? Hva er fyllmasse?
De ærlige seksjonene — der vi forteller om hva som ikke funket. Modellen vil gjerne gjøre alt vellykket. Sårbarheten må presses inn manuelt.
Norsk idiomatikk. Calques i hver setning.
Krediteringen. Vi ville ikke skrive ut noen uten å spørre. Det er manuelt arbeid.
Sluttsetningene. Hvert eneste essay skal lukkes med én siterbar linje. Det går ikke an å delegere.

Det menneskelige

Vurderingen. Smaken. Hva som er viktig å si og hva som ikke er.

AI kan generere overflødig innhold raskere enn noe menneske. Det er menneskets jobb å klippe.

Håkon Øvreås har formulert innvendingen vi måtte forholde oss til:

“Maskinene kan framstå intelligente, men det er ingen bevissthet bakenfor.” — Håkon Øvreås, sitert i Barnebokinstituttet

Han har rett. Det er ingen bevissthet i Claude. Bevisstheten er hos & co. Det er derfor menneskene må stå på cover, ikke bare i en kolofon.

Den ærlige attribusjonen — fire steg

Slik gjør vi det. Andre står fritt til å stjele.

Cover. AI-en med navn og versjon. Menneskene som & co. eller egen linje.
Kolofon. Spesifisert: hvilken modell, hvilken versjon, hvilken periode boka ble skrevet i, hvem som redigerte.
Forord eller intro. Et kort metode-avsnitt. Hva AI gjorde. Hva mennesket gjorde. Hva vi sjekket og hvordan.
Etterord eller takke-seksjon. Krediteringer av alle vi stjal fra. Boris, 37signals, kildene. Alle ved navn.

Authors Guild kaller dette minimum:

“Publicly disclose any substantial use of AI to generate text. Readers have the right to know whether the books they buy, borrow, and read were written by a human.” — Authors Guild

Vi går lenger enn det. Vi gjør krediteringen til en del av identiteten. Det er en del av hvorfor boka eksisterer i det hele tatt.

Copyright — den ærlige advarselen

Authors Guild advarer om at ren AI-tekst ikke har copyright-beskyttelse i USA. Norsk åndsverklov krever «personlig skapende åndsverk». Mengden menneskelig redigering, klipping og strukturarbeid er det som flytter manuset over i beskyttet sone.

Hvis du planlegger å publisere kommersielt: sjekk med en jurist før du sender til forlag. Vi er forfattere, ikke advokater.

Slik bruker du dette i praksis

Velg et tema du faktisk har gjort noe ekte med. Bok om bygging starter med et bygd prosjekt.
Skriv notes.md per kapittel. Bare råstoff. Ingen redigering.
La Claude lage et engelsk førsteutkast fra notatene. Be om struktur, ikke prosa.
Skriv norsk fra ideen. Ikke fra det engelske utkastet. Legg det vekk.
Fang hver feil i en stemme.md. Bygg kontrakten over tid.
Lukk hvert kapittel med en sutra. Én linje. To, om du må.
Krediter åpent. På cover. I kolofon. I forord. I etterord.
Sjekk paragrafer, tall, sitater og navn manuelt. Hver gang.

Boka som er ærlig om hvordan den ble skrevet, er den eneste typen bok som er verdt å skrive om AI.